Planet of Lana II: Children of the Leaf

Planet of Lana var en virkelig positiv overraskelse da det kom våren 2023. Det var et 2D-puslespill, et "Limbo/Inside/Little Nightmares/Unravel-aktig" spill om du vil, men med en mye lettere tone og fantastisk grafikk som minner om noe Studio Ghibli kunne ha skapt. Det var imidlertid debutspillet til den lille svenske utvikleren Wishfully Studios fra Göteborg, og det var en virkelig vellykket debut.

<bild></bild>

Nå er den vanskelige andre delen, Planet of Lana II: Children of the Leaf, klar for lansering på de fleste plattformer samt på Game Pass, og det følger i fotsporene til det første spillet, kanskje litt for mye, men det kommer vi til om et øyeblikk.

I sentrum av det hele står nok en gang jenta Lana og hennes trofaste følgesvenn, den bedårende lille kattelignende ullballen Mui. Det hele foregår fortsatt i en fargerik og vakker verden der maskiner og mekaniske konstruksjoner møter vakker og frodig natur, og under overflaten ligger det fortsatt en uforklarlig uro som du gradvis blir kjent med.

Lana må redde søsteren Anua, som er blitt syk etter å ha kommet i kontakt med et mystisk objekt. Derfor blir Lana og Mui sendt ut i verden for å finne tre ingredienser som kan helbrede søsteren: en sjelden fjellblomst som vokser i de kalde og utilgjengelige fjellene, et blåskjell som finnes dypt under havoverflaten, og en hellig hjort som lever dypt inne i en mørk skog.

<bild></bild>
<bild></bild>

Det første du uunngåelig legger merke til når du spiller Planet of Lana II, er den virkelig vakre grafikken. Skogen med de enorme trestammene og den frodige, grønne skogbunnen, havet med sin blanke overflate og den nesten unaturlig blå himmelen, de små, koselige landsbyene med trehytter, der det er tydelig at det leves et stille liv, og de mørke og kalde metallkonstruksjonene og laboratorielignende bygningene, som står i skarp kontrast til den vakre naturen, men som understreker en verden der natur og metallkonstruksjoner eksisterer side om side. Det er virkelig vakkert, og flere ganger stopper du opp bare for å ta inn postkortbildet som dukker opp på skjermen.

Planet of Lana II utspiller seg to år etter det første spillet, og Lana bor fortsatt i den lille idylliske fiskerlandsbyen i utkanten av skogen. Hun har vokst seg større og smidigere enn før, og hun har fortsatt den alltid like søte Mui ved sin side. Lana kan fortsatt løpe, hoppe, klatre i tau, dra seg opp fra avsatser, og nå kan hun også gli gjennom lave passasjer i høy fart. Siden Mui er et kattelignende dyr, er det mye smidigere, og du kan bruke et pek-og-klikk-system til å sende Mui gjennom trange åpninger eller opp på plattformer som Lana selv ikke har noen sjanse til å nå. Derfra kan Mui for eksempel aktivere en heis, åpne en dør, sende et tau ned til Lana, bite gjennom ledninger slik at maskiner og overvåkningskameraer slukkes, og mye annet. Det fungerer veldig bra, og Mui blir ofte brukt med omhu i de fleste av spillets gåter.

<bild></bild>
<bild></bild>

En stor del av gameplayet i Planet of Lana II er gåteløsning. Noen av disse gåtene er ganske gjennomtenkte, og noen få av dem fikk meg til å stoppe opp og klø meg litt i hodet, men løsningen kom som regel av seg selv før det ble frustrerende. Flere andre gåter er kanskje litt enkle, der Lana må løpe mellom to gjemmesteder for å unngå å bli sett, gjemme seg i høyt gress, dytte esker til riktig sted og deaktivere sikkerhetssystemer. Som nevnt brukes Mui ganske godt i de fleste gåtene, men det føles som om vi har sett det meste av det før, mens det er noen få litt større gåter som skiller seg ut. Alt i alt fungerer puslespillspillet godt, og blir aldri frustrerende eller forvirrende.

Mui er nok en gang en sentral del av spillet, og det finnes til og med mindre oppdrag der du utelukkende spiller som Mui, som har en større rolle i Planet of Lana II enn i det første spillet. Det lille kattelignende dyret liker selvfølgelig fortsatt ikke vann, så Lana må ofte transportere Mui over vann på trestammer eller nøkkeroselignende planter, som også fungerer som en slags dykkerklokke for Mui, ettersom nøkkerosen lukker seg rundt det lille dyret når Lana trekker planten under vann.

<bild></bild>
<bild></bild>

Lana kan også kontrollere andre skapninger og maskiner som hun og Mui møter på sin vei. Et par eksempler er de små blekksprutene i havet, som kan lage skyer av mørkt blekk under vann foran kameraer plassert i fiendens bygninger, slik at de ikke kan se Lana når hun svømmer forbi dem, eller de søte, svarte, flygende ullballene som kan suge vann fra skogssjøene og helle det over blomster, som i sin tur skyter en lang stilk opp av bakken som Lana kan klatre opp på.

Hvis du har spilt det første Planet of Lana, vil du kjenne igjen noe av det ovennevnte, og det er fordi Planet of Lana II, som nevnt innledningsvis, følger i fotsporene til det første spillet veldig tett. Dette er ikke nødvendigvis en dårlig ting, fordi det første spillet fungerte så bra, men hvis du forventer et stort skritt fremover i denne oppfølgeren, vil du bli skuffet. I stedet er dette en videreutvikling av mange av mekanikkene og ideene fra det første spillet, men med en rekke nye små tilføyelser som gjør spillet til en enda mer helhetlig opplevelse.

<bild></bild>
<bild></bild>

Vi har allerede nevnt den utrolig vakre grafikken, som heldigvis støttes av et like vakkert lydspor. Det er nok en gang komponert av Takeshi Furukawa, som også sto bak lydsporet til det første spillet, og som også har komponert musikk til The Last Guardian og TV-serien Star Wars: The Clone Wars. Det er lange perioder uten musikk, men plutselig dukker det vakre lydsporet opp, for eksempel når Lana kommer til en åpning i skogen og man kan se ut over de åpne slettene og dalene, der lydsporet brukes virkelig godt og låter utmerket.

Planet of Lana II: Children of the Leaf er et utmerket filmatisk 2D-puslespill som forteller en enkel, men emosjonell historie. Den fortelles helt uten ord og gjennom et pludrende språk, kombinert med bevegelser, musikk, tonalitet og Muis' konstante kroppsspråk, der det lille dyret krøller seg sammen når det føler seg utrygt, legger ørene bakover når det blir sint og rykker litt med beina når det føler seg usikkert. Det er imponerende at så mye av historien kan formidles uten ord, men på de stedene med tekst kunne lokaliseringen utvilsomt vært bedre.

Planet of Lana II: Children of the Leaf Wishfully setter ingen nye standarder for sjangeren og fortsetter i fotsporene til det første spillet, så hvis du likte Wishfullys debutspill fra 2023, er denne oppfølgeren en no-brainer. Jeg vil faktisk anbefale det til alle som er ute etter en vakker liten historie forkledd som et puslespill. Jeg fullførte det på i underkant av syv timer, og det var syv virkelig gode timer. Så nok en gang kan du trygt ta en tur til Lanas planet, og du kommer ikke til å angre på denne andre reisen heller.

<video>